Mat som viktig del av reiseopplevelsen

Uansett grunn for at mennesker er på et reisemål, så må de ha mat!  Det betyr at mat kan fungere som  fellesnevner for absolutt alle som arbeider med tilreisende,  om de reisende kommer for å delta på kurs eller konferanse, kommer for å ta del i festivaler og arrangement, kommer for å sykle, padle, gå på ski eller gå tur i fjellet, som cruisepassasjer eller som individuell turist som bare vil ta livet med ro.

Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram for mat har vært et viktig bidrag til en positiv utvikling på matsida i norsk reiseliv.  En rekke lokale og regionale matprosjekt er under arbeid, og viktigst av alt, en rekke produsenter /tilbydere kan vise til suksesshistorier.  Men det må være butikk i å levere  matkvalitet!

Utenlandske turister kommer ikke til Norge på grunn av maten, i følge Innovasjon Norge sine markedsanalyser.  Derfor kan mat fungere som en tilleggsopplevelse, og kanskje nettopp den opplevelsen som gjør at forventningen blir innfridd, og vel så det. 

Den største utfordringen for reisende i Norge er å sikre forutsigbarhet når det gjelder matkvalitet.  Hvorfor stopper undertegnede av og til på en bensinstasjon for å kjøpe en pølse?  Jo, da vet jeg hva jeg får.  Det er stor omløpshastighet på pølser fra grill, slik at det er enkelt å få et pølsemåltid til å holde forventet kvalitet.  Det betyr i praksis at pølsen er varm og at pølsebrødet ikke er utgått på dato.  Kvaliteten på sennep, ketchup og løk pleier heller ikke å by på overraskelser.   Vi vet hva vi får til en akseptabel pris, eller value for money. 

Hvis vi tar med oss en av utfordringene som ble presentert på NCE Tourism konferansen, der mulighetene for norsk reiseliv kan oppsummeres til  følgende (på grunn av høyt kostnadsnivå/høye lønnskostnader):  1) Industrialisering 2)Større grad av selvbetjening eller 3)Nisjeprodukt med høy kvalitet til høy pris, kan vi reflektere som følger om mat:

1) Industrialisering.   Hamburger med pommes frites til folket er nettopp eksempel på hvordan mattilbudet er industrialisert.  Her må alternative mattilbud tilpasses den effektiviteten som kreves i et massemarked.  Det betyr tilgang på ferdige produkter som ikke krever spesiell kunnskap i serveringsleddet.  Krav både til produksjons- og distribusjonsleddet.

2)Større grad av selvbetjening.  Her har det kommet noen interessante tilbud på markedet, der kundene deltar i selve produksjonen av måltidet, for deretter å spise maten man selv har tilberedt.   Foreløbig fungerer dette mer i et nisjemarked, enn i et massemarked.  Her er det altså muligheter for kreative løsninger, utover at gjestene smører sin egen nistepakke som lunsjalternativ.

3) Nisjeprodukt med høy kvalitet til høy pris.  Her er det mange gode eksempler innen mattilbud. Utfordringen er antakelig å ta ut rett pris, i den forstand at prisen må stå i forhold til reelle kostnader.  Å subsidiere gode matopplevelser for turister er lite holdbart i lengden. 

Å koble egen virksomhet/eget reisemål  til disse tre mulighetsområdene, kan bidra til å få fram noen nye idéer.  Her kan man satse alle kort på en hest, eller skreddersy ulike konsept innenfor to eller flere mulighetsområder.  Det er behov for det meste, bare man klarer å koble rett tilbud med de riktige kundene.