Hva er egentlig en attraksjon?

Linda Eides TV serie  “Norske attraksjoner”  gav det etablerte reiselivet et realt hakaslepp.  Her ble de gode historiene som nettopp ikke var presentert i noen guidebok, trukket fram i lyset, og presentert som attraksjoner.  Har ikke reiselivsnæringene enerett på å definere attraksjoner for publikum?  Helt siden turisttrafikkens morgen har reiselivsnæringene gitt ut brosjyrer som har beskrevet hva som er verdt å se eller oppleve på stedet.  Det kan være naturgitte attraksjoner som fosser og fjorder eller menneskeskapte attraksjoner som museer, fornøyelsesparker eller aktivitetstilbud.  Selvfølgelig har reiselivsnæringene fokusert på de tilbudene man forventer at publikum ønsker.  Vi har da lært om viktigheten av å tilfredsstille turistenes behov.  Men er næringenes syn på hva som er den ultimate opplevelse, det “rette” syn?

Den mest interessante erkjennelsen innen fagområdet markedsføring de siste 20 år er at behov er individuelle.  Mens vi for 30 år siden lærte å dele markedet inn i ulike målgrupper, må vi i dag være opptatt av behov som den enkelte reisende eller turist har.  For å sette dette på spissen så trenger vi ikke i dag å være opptatt av å produsere varer og tjenester som tilfredsstiller markedet sine behov.  Vi kan heller finne de kundene som har behov for de tjenestene som vi ønsker å produsere.  Dette var ikke mulig for bare noen tiår siden, på grunn av mangel på kommunikasjonsmetoder som var rettet mot individnivå globalt.  Da produserte reiselivet trykte reiseguider som skulle vare en hel sesong eller et helt år, eller til og med flere år.  Her ble attraksjonene presentert som nettopp det som var verdt å se eller gjøre på stedet, for et nærmere definert marked.  Dette markedet var nokså upresist, selv om man hadde strategi for brosjyredistribusjon.

Takket være nye kommunikasjonskanaler, trenger man ikke i dag og produsere trykksaker som skal beskrive et begrenset antall forhåndsdefinerte attraksjoner på et sted.  Derimot kan vi benytte weben, gjennom logiske strukturer, til å  få fram alle de gode historiene, slik at område blir attraktivt for alle potensielle besøkende.  Dette er gjerne mennesker som ikke er interessert i den typiske “turistattraksjon”, men som rett å slett har lyst til å besøke et sted på grunn av en historie som fenger.    Derfor en stor takk til Linda Eide og hennes kollegaer i norske attraksjoner, som gir oss nye perspektiver på hva som er attraksjoner på et sted.  Det er faktisk opp til kunden selv å bestemme, vi må bare gjøre historiene tilgjengelige. 

Hilsen Anne Grethe på en søndag

Hva er en god reklamefilm for Norge og norsk reiseliv?

Et godt eksempel på en slik film kunne  vi se på NRK på mandag den 14.12, filmen om Nordkapp http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/586489  Dette er en glitrende beskrivelse av et reisemål ,som er noe langt mer enn  et rent turistmål.   Å vise hverdagshistorier fra folk som bor et sted, har langt bedre effekt overfor potensielle reisende, enn reklamefilmer som bare viser “turistproduktene”.  Dette er måten vi kan tiltrekke oss nye grupper reisende, hele året.  Reisende som er som oss selv, litt nysgjerrige på det virkelige livet på et sted.   Reisende som også møter den virkeligheten som er framstilt på TV, og ikke en verden som skapes og skreddersys kun når fototeam er på besøk. Slike spesialproduksjoner krever så mye tilrettelegging, at en stakkars turist som kommer til stedet i etterkant ikke kjenner seg igjen.

Et reisemål er blant annet  beskrevet  som et område som har et sammensatt turistprodukt, som har andre økonomiske og sosiale aktiviteter, som har en vertskapskommune/offentlige myndigheter og en aktiv privat sektor.  Og sist, men ikke minst, som regel er reisemål et sted der folk bor.   Den siste kjennsgjerningen understreker det faktum at steder som er gode å bo på, også kan fungere som gode reisemål.   I reiselivet på Voss har vi en enkel filosofi om at Voss først og fremst skal være et godt sted å bo for egne innbyggere.  På denne måten bygger vi kvaliteter inn i samfunnsutviklingen som også blir interessante for de som kommer på besøk.  En del av reiselivsstrategien på Voss er blant annet  å få på plass et allaktivitetshus, eller et ekstremaktivitetshus, som kan bli et sted å være for egne innbyggere, både små og store.  Klarer vi å få på plass et slik hus, vil dette  skape entusiasme for aktiviteter som er “typisk Voss”, aktiviteter som også blir lagt merke til utover kommunens grenser.  Huset vil selvfølgelig også være et tilbud til tilreisende.  Dette handler i all enkelhet om at det gode bosted også kan være det gode reisemål.  Med stadig større krav fra turister om reisemålet sin autensitet, vil dette være måten å tenke på, enten man vil eller ikke….

Kjære produsent av Nordkapp filmen, vil ønsker flere slike produksjoner, fra reisemål i Norge som er interessante nettopp fordi de har en historie å fortelle, om folka som faktisk bor der!   Kanskje vi i framtida slipper spørsmål fra turister om “Når stenger fjordene?” eller “Når pakker dere ned kulissene i fjordlandskapet for sesongen?”

Hilsen Anne Grethe Bakke på en søndag 

Snille jenter går ikke til Sydpolen

Dette er tittelen på en bok som Liv Arnesen gav ut etter sin ekspedisjon til Sydpolen.  Da kan det se ut som om spørsmålet er om vi som jenter vil være snille og flinke eller heller ha mulighet til å komme til Sydpolen.  I følge eget mål skal jeg publisere ett tema på bloggen min hver søndag.  I dag renner nesa, jeg er tung i hode og er i en lett influensarus.  Så lett (sikkert ikke svin) men likevel tung nok til å forsvare en medisin i kategorien Av alle gode råd som ikke virker når man er forkjølet.  I dag er dette rådet en akevitt av typen Smalahoveakevitt med bilde av vossingen Ivar Løne på etiketten.  Jeg kan være garantist for at du ikke må ha smalahove til denne akevitten, det er nok med ett tett hode selv.

Hva har dette med Liv Arnesen sin bok å gjøre??  Jeg ønsker å være både snill og flink.  Da jeg har satt meg målet om å levere til egen blogg hver søndag, så må jeg fullføre dette, selv om jeg sikkert kvalifiserer til fravær med egenmelding i dag.  Har imidlertid gitt meg selv en litt lettere oppgave, ved å ikke være så faglig.  Jeg fullfører altså, i en litt annen modus.  Her kommer tittelen på boken til Arnesen inn.  Hun har tydeligvis valgt å være det motsatte av snill for å nå mål om feks å gå på ski til Sydpolen.   Da kommer assosiasjonen inn i hodet mitt i forhold til denne boka, et utsagn jeg antakelig har fra forfatteren selv; slemme jenter kommer ikke til himmelen, de kommer dit de vil.

Hilsen Anne Grethe på en søndag!

Å forstå organisasjoner

Når vi diskuterer betydningen av ulike organisasjoner i reiselivet, er vi preget av eget ståsted.  For å komme et skritt videre i debatten om hvordan man best kan lykkes i arbeidet med å skape verdier innen reiseliv, er det lurt å huske at det fins ulike fortolkningsrammer.  Det er mange drivkrefter som virker innen organisasjonene på ulike nivå i reiselivet.  Ved å se på det som skjer gjennom ulike fortolkningsrammer, vil man lettere forstå disse drivkreftene. 

 Tenk på et enkelt tema som møtevirksomhet.  La oss se på møteaktivitet med ulike fortolkningsbriller.  I en strukturell ramme er et møte en formell anledning til å få tatt noen beslutninger, men i en human resource ramme kan møter oppfattes som uformelle anledninger til å engasjere seg og formidle sine følelser til hverandre.  Dersom møtedeltakere i det samme møte har ulike fortolkningsbriller, så har vi en utfordring.  Å prøve og forstå hverandre er et smart utgangspunkt, derfor slå jeg denne søndagen et slag for en teoretisk referanseramme!

Bolman og Deal, Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse, forklarer fortolkningsrammer som briller som hjelper oss til å forstå veien og finne fram.  De presenterer 4 ulike fortolkningsrammer; den strukturelle rammen, human resource rammen, den politiske rammen og den symbolske rammen.  Drivkrefter vil variere, avhengig av hvilken fortolkningsramme man benytter. 

 Den strukturelle rammen

Grunnantagelser for denne rammen er at organisasjonen eksisterer for å nå fastsatte mål.  Effektivisering av organisasjonen skjer gjennom spesialisering og klar arbeidsdeling.  Det er kontroll og samordning som sikrer at enkeltmedarbeidere og avdelinger fungerer bra sammen.  Strukturer må tilpasses organisasjonen, for eksempel til de mål organisasjonen har satt.  Dersom yteevnen ikke er tilfredsstillende kan omstrukturering være løsningen. 

Human resource rammen

Grunnantagelser for denne rammen et at organisasjonen eksisterer for menneskene som er i den.  Karakteristiske trekk både ved organisasjonen og menneskene er avgjørende for samspillet mellom dem.  Det er menneskelige behov som skal oppfylles av organisasjonen, og mennesker og organisasjoner har behov for hverandre. 

Utfordringen med denne rammen er spesielt dilemmaet om at organisasjonen har både behov for å være ”fri, rask og lettdrevet”, samtidig som kompleksiteten i organisasjonen krever velkvalifiserte medarbeidere. 

Den politiske rammen

Grunnantagelsene i denne rammen er at politisk aktivitet automatisk oppstår der det er ulikheter eller gjensidig avhengighet, knapphet på ressurser og maktforhold.  Dette skjer uavhengig av aktørene. Politikk er nettopp prosessen med å avveie ulike interesser, fordele knappe ressurser og ta beslutninger.

 Den symbolske rammen

Grunnantagelser i denne rammen er hvordan mennesker skaper mening i tilværelsen.  I en uryddig verden må menneskene skape meningen selv.  Symboler er viktige byggesteiner. Viktige grunnsetninger er at symboler hjelper mennesker til å bli kvitt eventuell forvirring og forankre håp og tro.  Videre at hendelser kan ha mange ulike meninger, da menneskene opplever hendelser ulikt.  Det som skjer, eller det som hendelser medfører, er ikke det viktigste.  Viktigere er hva betydningen av det som skjer er, eller hva det uttrykker.  Kultur oppfattes som limet i organisasjonen.  Flere og flere team og organisasjoner erkjenner at kultur, sjel og lagånd er kilden til fremragende prestasjoner. Topp-prestasjonene kommer når teamet finner sin sjel.

Hilsen Anne Grethe på en søndag