Et godt eksempel på en slik film kunne vi se på NRK på mandag den 14.12, filmen om Nordkapp http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/586489 Dette er en glitrende beskrivelse av et reisemål ,som er noe langt mer enn et rent turistmål. Å vise hverdagshistorier fra folk som bor et sted, har langt bedre effekt overfor potensielle reisende, enn reklamefilmer som bare viser “turistproduktene”. Dette er måten vi kan tiltrekke oss nye grupper reisende, hele året. Reisende som er som oss selv, litt nysgjerrige på det virkelige livet på et sted. Reisende som også møter den virkeligheten som er framstilt på TV, og ikke en verden som skapes og skreddersys kun når fototeam er på besøk. Slike spesialproduksjoner krever så mye tilrettelegging, at en stakkars turist som kommer til stedet i etterkant ikke kjenner seg igjen.
Et reisemål er blant annet beskrevet som et område som har et sammensatt turistprodukt, som har andre økonomiske og sosiale aktiviteter, som har en vertskapskommune/offentlige myndigheter og en aktiv privat sektor. Og sist, men ikke minst, som regel er reisemål et sted der folk bor. Den siste kjennsgjerningen understreker det faktum at steder som er gode å bo på, også kan fungere som gode reisemål. I reiselivet på Voss har vi en enkel filosofi om at Voss først og fremst skal være et godt sted å bo for egne innbyggere. På denne måten bygger vi kvaliteter inn i samfunnsutviklingen som også blir interessante for de som kommer på besøk. En del av reiselivsstrategien på Voss er blant annet å få på plass et allaktivitetshus, eller et ekstremaktivitetshus, som kan bli et sted å være for egne innbyggere, både små og store. Klarer vi å få på plass et slik hus, vil dette skape entusiasme for aktiviteter som er “typisk Voss”, aktiviteter som også blir lagt merke til utover kommunens grenser. Huset vil selvfølgelig også være et tilbud til tilreisende. Dette handler i all enkelhet om at det gode bosted også kan være det gode reisemål. Med stadig større krav fra turister om reisemålet sin autensitet, vil dette være måten å tenke på, enten man vil eller ikke….
Kjære produsent av Nordkapp filmen, vil ønsker flere slike produksjoner, fra reisemål i Norge som er interessante nettopp fordi de har en historie å fortelle, om folka som faktisk bor der! Kanskje vi i framtida slipper spørsmål fra turister om “Når stenger fjordene?” eller “Når pakker dere ned kulissene i fjordlandskapet for sesongen?”
Hilsen Anne Grethe Bakke på en søndag
Hei
Vil bare slutte meg til dine kommentarer. Jeg var så heldig å være turistsjef på Nordkapp i perioden 1990-1995 og samarbeidet med Frode fra Filmrapport. En dyktig person som evner å presentere “nerven” i et lokalsamfunn, slik at også lokalbefolkningen kjenner seg igjen i filmen som kjøpes av turistene.
Kommentar av Geir Kolstrøm — desember 21, 2009 @ 9:02 am
Hei
Jeg er helt enig i alt du skriver
Det er de EKTE historiene som er interessante! Tenk deg hvilke muligheter hver enkelt aktør i reiselivs-Norge har med YouTube? Nå man man også lage billige, “home-made” produksjoner av og med ekte mennesker og legge de ut på YouTube. Om man i tillegg har en bloggstrategi, kan man poste disse i kontekstrelevante sammenenhenger verden rundt.
Se for øvrig min nye kommentar på Halogens “Kjøkkenfesten” om bloggere.
http://bit.ly/4sgJAc
Kommentar av Henriette Hedløv — desember 21, 2009 @ 11:01 am
Heilt einig, både i at slike reiseprogram er glitrande reklame og ikkje minst i at plassar det er godt å bu og kan vera gode plassar å komme til som reisande.
Ein strategi om at staden ført og fremst skal vera ein god plass for sine eigne innbyggjarar vil både gjere det lettare å utvikle lokale ressursar til små attraksjonar, samt bidra til aksept i lokalsamfunnet.
Det er mange rundt i landet som slit med å sjå kva dei har å tilby reisande. Enkel tilrettelegging, sjølv om det berre er skilting av ei turløype, vil bidra til turistar vil trivast.
Kommentar av Karl Olav — desember 21, 2009 @ 8:30 pm
Hei – ja, hva er egentlig en attraksjon? Det blir tema for neste innlegg på min blogg, på søndag!
Kommentar av visitvoss — desember 22, 2009 @ 9:05 am
Hei,-og god morgen!
Hilde Bjørkli ved Finnmark Reiseliv i Alta gjorde meg oppmerksom på dette som Anne Grethe Bakke fra Voss har skrevet. For å sitere Rolling Stones: “Let me introduce myself…”: – Jeg er den som står bak omtalte film og takker og bukker for de gode ord fra Voss – og fra de to andre over her. Hei!-Til Geir forresten. Lenge siden sist…
Joda, man forsøkte nå å gjøre sitt beste. Det er ikke helt enkelt å lage noe som egentlig er ment for turistene, men som også skal kunne gå hjem hos lokalbefolkninga og hos andre som kjenner miljøet. Det ser imidlertid ut som om jeg og klipperen Jan Toreg (viktig person!) har lykkes sånn noenlunde da hele 509.000 seere fant det bryet verdt å sitte i ro i 53 min. forrige mandag. Dette seertallet var høyere enn på FINALEN i 71 grader Nord samme kvelden! En reprise er tilbakelagt, neste den 27.12. -Og enda har NRK rett til å vise den 3 ganger til…
Som DVD har filmen (med kommentar på 8 språk) vært i salg siden sommeren 2008 og når man vet at turistvideoer sees av i snitt minst 40 personer i kjøperens hjemmemiljø blir PR-effekten etterhvert rimelig stor.
Anne Grethe: Det du sier om at et sted først og fremst skal være til for egne innbyggere er så riktig, så riktig! Et lokalsamfunn som har dette på plass blir også et godt sted å komme til for besøkende.
Kommentar til Henriette Hedløv: YouTube sikkert OK på mange vis, men billige og hjemmesnekrede videoer lagd av folk uten faglig bakgrunn blir bare unntaksvis særlig interessante å se på. Å lage (god) film er et kreativt håndverk som nok krever litt mer enn bare å besitte et videokamera.
Kommentar av Frode Kristiansen — desember 22, 2009 @ 8:26 am
Gratulerer med filmproduksjon og gode seertall. Håper det var mange reiselivsaktører blant seertallet den aktuelle mandagen!
Kommentar av visitvoss — desember 22, 2009 @ 9:03 am
Hei Frode
Jeg har en mann som er filmfotograf og klipper, og er helt enig i at en film laget av hvem som helst sjelden blir god film.
Derimot kan underholdnings- eller nytteverdien av en hjemmelaget oppleves som like stor som en profesjonelt laget filmsnutt. Det avhenger av hvilken kontekst den befinner seg.
Dessuten er det mange destinasjoner eller enkeltselskaper som ikke har råd til å engasjere et filmteam, men som likevel bør kunne bruke levende film til å fortelle en liten historie.
Det hjemmesnekrede kommer ikke til å ta over for det proffe, men jeg tror markedet er stort nok for alle – også amatørene når det puttes i relevante kontekster
Kommentar av Henriette Hedløv — januar 28, 2010 @ 3:40 pm